EGET ROM
​
​
En refleksjon av Virginia Woolfs essay “Et eget rom” (1929) sett i lys av dagens lave representasjon av kvinner i ledelse i kultur- og næringsliv.
​
19.-23. Oktober 2022. GALLERI VIBES, Oslo.
A ROOM OF ONE´S OWN
Av Virginia Woolf (1929)
​
I sitt essay “Et eget rom” illustrerte Virginia Woolf hvor viktig økonomisk selvstendighet var for kvinner, og hvordan et eget rom var grobunnen for nettopp dette. Vi trenger både tid og rom til å tilegne oss tilstrekkelig med kunnskap, forståelse og kompetanse for å skape et levebrød. Da boken ble skrevet hadde ikke kvinner samme mulighet som vi i dag har til å studere, jobbe og bli ledere.
DAGENS LEDESTJERNER
Anita Krohn Traaseth har gjennom sitt arbeid ledet vei for at også andre kvinner skal lykkes som ledere.
​
Det er en ære at hun klipper snoren av utstillingen.
Alle maleriene er blitt omdøpt og kalt opp etter kvinner som har og har hatt stor betydning for arbeidet med å øke kvinneandelen i kultur- og næringsliv. Noen er historiske kvinner som stod på barrikaden for at vi i det hele tatt skulle få jobbe, mens andre er kvinner som i dag har lederstillinger og leder vei, slik at vi andre trygt kan følge i deres fotspor. Flere av kvinnene er tilstede i dag og har også bidratt til denne utstillingen.
Kan det være
vår egen feil?
Etter nesten hundre år med oppfordring, kvinnekamp og kvotering er fortsatt bare 14 prosent av lederstillinger besatt av kvinner. Kanskje det nå er på tide å stille seg det vonde spørsmålet, kan det være vår egen feil?
I 2020 fant SSB at hele 37 % av kvinner jobbet deltid, mens kun 17% av menn gjorde det samme. Dette til tross for at langt flere kvinner enn menn har høyere utdanning (40% mot 27%). Da foreldrepermisjonen ble endret til en tredeling slik vi kjenner den i dag, møtte den stor protest blant kvinner som ville verne om sin tid hjemme med barn.
VI MÅ VERNE OM PRIVILEGIET
Når vi velger å jobbe deltid eller aktivt tar betraktelig lenger foreldrepermisjon enn våre mannlige partnere eller kollegaer, er det et fritt valg og et privilegium vi har. Samtidig må vi være klar over konsekvensene. Jeg stiller meg spørrende til om vi kan få i pose og sekk. Tar vi flere år i permisjon og jobber halvparten av tiden menn gjør, kan vi ikke kreve å få de samme mulighetene.
Vi må verne om privilegiene våre formødre har gitt oss. Aller helst må vi kjempe for å bevare og videreføre privilegiene til de som er på vei til å bli de høyest utdannede og mest kompetente lederne. Jentene.
Trykk på bildene for å se maleriene og lese om kvinnene bak titlene.
